Meny
   

Søk:
Find
Fritekst
I dokumenter
Avansert
 Plantetips
   

 
Førebuing
Utskriftsvennlig versjon
Ein god førebuing er viktig for eit best mogeleg resultat.
Ta kontakt med skogbruksetaten i den kommunen du bur.
Dei kan hjelpe deg med redskap og meir informasjon.

TRESLAG OG PROVENIENS

Vårt langstrakte land med store høydeforskjeller gjør at vi må ta hensyn til dette ved valg av plantemateriale.

For å holde orden på dette er landet inndelt i sankeområder for frø og høydelag. Hvert sankeområde er delt inn i høydelag. Vi har 10 høydelag fra 0 - 950 moh. Sankeområdene og høydelagene danner sammen proveniensbegrepet, ( av proveniere; herkomst eller klimarase ). I praktisk bruk f. eks Bø3, som kommer fra sankeområde B, område øst (Bø) og høydelag 3 ( 250 - 350 moh ).

         

provenienskart-lite

    

 

I tillegg til frø som sankes i bestand er det flere frøplantasjer som er anlagt rundt om i landet. For vårt fylke er Kaupanger Frøplantasje og etter kvart Årøy frøplantasje aktuelle. Plantasjefrøet er spesielt foredlet og gir større produksjonspotensial enn bestands frø.

I vårt fylke høyrer Sogndal, Lærdal og Luster kommune inn under sankeområde ii, medan Balestrand, Høyanger og Vik høyrer inn under im. I forskrift om skogfrø og skogplanter gis det anvisninger for flytting og bruk av frø og plantemateriale.

Gran er relativt tolerant overfor flytting, men i strøk med hardt klima bør man være forsiktig. Gran kan flyttes inntil 20 mil nord/syd og opp til 300 meter opp eller ned i forhold til sin opprinnelse. Flytting nord/syd og opp/ned må avveies i forhold til hverandre. Når det gjelder furu er denne mindre tolerant mht til flytting, men det kan være aktuelt med mindre flyttinger sørover og nedover på spesielt klimautsatte steder

Skogkultivering 

   En god plantar er gull verd!

  1. Gi plantaren god opplæring og motivasjon
  2. Sørg for god plantebehandling fra planteskole
    til planteplass.
  3. Kontroller plantearbeidet: Valg og bearbeiding av planteplass.
    Rett plantedjupn.
  4. Verdsett en god plantar.

 

Planteplassering 2Valg av planteplass

Valg av planteplass er nøkkelen til en god planteetablering. Målet er å gi planten så gode vekstbetingelser som mulig, med tanke på næring, temperatur, vanntilgang, beskyttelse mot vind, snøsig, tråkk etc. Dette oppnår man ofte ved å plante inntil stubber, steiner og kvisthauger. Det er viktigere å utnytte de gode planteplasser enn å holde seg til en jevn planteavstand.

Unngå forsenkninger. Disse vil som regel fungere som frosthull eller vanndammer med svært dårlig vekstbetingelser for planten.

Markberedning
  • Forbedrer planteplass og etablering
  • Gir bedre omsetning av næringsstoffer i jorda
  • Gir plantene bedre tilgang på lys, vann og næring
  • Øker jordtemperaturen og reduserer frostfaren
  • Stimulerer rotveksten
  • Letter plantearbeidet
  • Reduserer faren for snutebilleangrep
  • Girmindre konkurrerende vegetasjon
  • Skal utføres året før planting
  • Anbefales på vegetasjonstypene røsslyng-, bærlyng-, blåbær- og småbregneskog.
markberedning

 

Med markberedning menes her maskinell bearbeiding av jorda for å bedre plantenes
vekstbetingelser. Der maskinell markberedning ikke er utført, flekkes konkurrerende
vegetasjon og råhumus (torva) av med planteredskapen.
Ved markberedning og ved planting på markberedte felt er det viktig å skape og
utnytte gode planteplasser. Skjematisk markberedning og planting er uheldig, fordi
man da ikke vil utnytte de beste planteplassene. Markberedningen bør utføres slik at
fare for erosjon og utvasking av jordas næringsstoffer minimaliseres. Markberedning
bør av miljøhensyn utføres så skånsomt som mulig. HUSKå ta hensyn til kulturminner
i skogsmarka vår!!!!!

PlantedybdePlantedybde
Plant dypt! Torvklumpen skal 2 – 5 cm ned i mineraljord. Da etablerer planten seg sikrere og vokser bedre.

Ugresskontroll
Konkurransen om lys, vann og næring kan koste inntil 10 års stureperiode, og dermed forsinke framtidig hogsttidspunkt. I verste fall dør plantene. Eventuell kjemisk ugraskontroll utføres året før planting. Det er svært viktig at man følger med i etableringsperioden av et plantefelt.

Tiltak mot snutebille
Gransnutebillen kan gjøre stor skade ved å gnage av barken på småplanter. Larvene utvikler seg i ferske stubber. Den finnes nesten overalt på hogstflater hvor det tidligere har stått barskog.
Gransnutebillen er sammen med frost, ugress, sopp og tørke en av hovedårsakene til avgang i plantfelt.
Den beste måten å bekjempe gransnutebillen på er pr. i dag å behandle plantene med plantevernmiddel som dreper billene når de gnager på plantene. Det arbeides med å finne alternative metoder til bruk av plantevernmidler. I visse strøk på Helgeland anbefales det at plantene blir behandlet med plantevernmiddel. Be om råd fra de lokale skogfunksjonærene.

Planteplassering 1
Varier planteplassering etter fuktighet og frostfare, også på markberedte felt. For å unngå uttørking må planten settes så dypt at pluggen kommer i kontakt med opprinnelig humusdekke, torv.
Planteavstand
Antall planter som settes ut pr. dekar skal tilpasses bonitet (markas godhet), driftsforhold og treslag. For stor planteavstand gir grovere kvist, bredere årringer, dårligere stammeform og lavere pris på framtidig trevirket. Tabellen under angir aktuelle plantetall ved gunstige driftsforhold.
Når det gjelder Sitkagran og Lutzgran, anbefales en planteavstand under 2 m. D.v.s. mer enn 250 pl/daa

Plantetall pr. daa – Planteavstand i meter

 

G 23-20, Super

G 17-14, Høy/middel

G 11-8, Lav

 

Pl/daa

Avstand

Pl/daa

Avstand

Pl/daa

Avstand

Gran

280

1,9

200

2,2

160

2,5

Furu

330

1,7

250

2,0

160

2,5

Hengebjørk

280

1,9

220

2,1

-

-

Suppleringsplantingog kontroll
Etter planting kan vi få avgang p.g.a. insekter, ugras, frost, tørke, smågnagere, sopp m.m.
  • Kontroller plantefeltet jevnlig og senest 2 år etter planting. Er avgangen større enn 25% bør det suppleres med nye, kraftige planter.
  • Suppler tidlig om våren.
  • Bruk store planter.
  • Det henvises til egen brosjyre: "Kontroller foryngelsen"

Planteredskap
Velg planteredskap etter plantetype og jordbunnsforhold.

Bruk av bærebelte, hvor man har plantene på kroppen, har i arbeidstidsundersøkelser gitt opp til 20% raskere planting.

 

 

PlanbehandlingØkonomiske virkemidler
Det er utarbeidet retningslinjer om plantavstander og suppleringsplanting både sentralt og lokalt. Ta kontakt med skogbruksmyndighet eller skogbruksleder i skogeierforeningen for nærmere informasjon

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 Innlogging
   


BrukarID
Passord
Logg inn